Kjøtt

Helsedirektoratet anbefaler at man begrenser inntaket av rødt kjøtt til 500 gram i uken. Mer realistisk enn 14 gram per dag, sett fra et norsk perspektiv. I dag spiser hver nordmann i gjennomsnitt 509 gram kjøtt/uke, kvinner noe mindre. Den viktigste årsaken til anbefalingen på 500 g/uke er at et inntak over dette har gitt en økt forekomst av tykktarmskreft i store studier.

Kjøtt fra storfe, svin, sau og geit regnes som rødt kjøtt. Det samme gjør viltkjøtt, men her finnes det få studier som kan bekrefte at viltkjøtt har samme påvirkning på tarmkreft. Det er forskjell på hvilken type kjøtt du velger, og da tenker jeg i utgangspunktet ikke på hvilket dyr kjøttet kommer fra:

Den store forskjellen ligger i om du velger rent kjøtt eller bearbeide kjøttprodukter. Bearbeide kjøttprodukter er for eksempel pølser, medisterkaker, kjøttkaker, salami og kjøttdeig. Disse produktene er blandet med rent fett, og øker risikoen for kreft, hjerte-karsykdom og overvekt i mye større grad enn rent kjøtt. Hvis man holder kjøttdeig i den ene hånden og karbonadedeig i den andre hånden, kan man se at kjøttdeigen er mer hvit. Det er fettet som er hvitt og er med på å bidra til de uheldige effektene.

Det rene kjøttet gir god metthetsfølelse, smaker godt og passer fint inn som ¼ av middagstallerkenen noen dager i uken.

Praktiske tips:

  • Velg karbonadedeig framfor kjøttdeig
  • Velg magre kjøttpålegg som kokt skinke, Go’ og mager salami og spekeskinke
  • Skjær bort fettranden på koteletten etter steking
  • Velg filEter og steiker når du skal ha en bedre middag
  • Lag karbonader og kjøttkaker med mindre fett og mer spennende krydder

Og fortsatt: Velg norsk kjøtt! Litt politiske må vi være, vi som er gardsfruer 🙂

EAT – spis godt i helgen!

De fleste har fått med seg rapporten som er laget i samarbeid med Gunhild Stordalen, som skal redde både verdens helse og klima. Du kan lese mer her: https://eatforum.org/

De største reaksjonene har kommet på kjøttanbefalingen i rapporten: 14 gram kjøtt per dag. Det tilsvarer omtrent mengden man finner i en skive kokt skinke, eller to kjøttkaker i uken. Er det realistisk og bærekraftig?

For å redusere inntaket til 14 gram kjøtt per dag, må vi finne en annen proteinkilde enn kjøtt for å ha et fullverdig kosthold. I tillegg til i kjøtt, finner vi protein i fisk, melk, egg, bønner, linser, soya, nøtter og noen andre matvarer. Dette er matvarer som metter og som tradisjonelt har vært en viktig del av tallerkenen i norsk kosthold. Ved et for lavt inntak av protein, vil kroppen tære på proteinlageret sitt: Musklene våre.

Det stemmer nok at de fleste av oss kunne redusert kjøttforbruket noe, økt forbruket av egg, melk og fisk, samt spist mer frukt og grønnsaker. Jeg mener imidlertid at det er to viktige aspekter som mangler:

  1. De norske forholdene kan ikke sammenliknes med resten av verden – en stor andel av de dyrkede områdene i Norge er gress. Mennesker kan ikke utnytte gress som energikilde – vi trenger dyr til å omdanne energien til noe vi kan ha nytte av.
  2. For at en slik rapport eller anbefaling skal ha en praktisk verdi, må folk være villige til å følge rådene. Slik den er i dag, er den for radikal for den største andelen nordmenn, og den vil havne i skuffen som et godt, men for radikalt, forsøk på å endre det norske kostholdet.

Det viktigste rådet må være å spise norsk kjøtt, laget på norske ressurser. Da er maten laget lokalt, med sunne dyr og lite antibiotika. Den fraktes mye kortere enn om biffen kommer fra Tyskland eller paranøttene fra Sør-Amerika, og den klimagevinsten mener jeg at også må telles!

Husmannskost

I dagens samfunn er det mye som skal være fancy og gjennomtenkt. Vi skal prøve nye matvarer, spise eksotisk, spise variert og ikke minst sunt. Men HVA er sunt, sånn egentlig?

Sunt bondevett, sunt matvett, eller bare rett og slett norsk husmannskost. Holder det?

Vi skal se litt nærmere på de norske kostrådene i ukene framover. Norske helsemyndigheter har etablerte kostråd for å «fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer». Kostrådene bygger på all offentlig forskning vi har i verden per i dag, og kan altså sies å stå på et sterkere grunnlag enn enkeltstudier, som media ofte liker å skrive om.

Kostråd nummer 1: Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. Hørt det før? Fra mor eller bestemor kanskje?

Brødskiver med banan, syltetøy med lite sukker, havregrøt med blåbær, poteter og gulrøtter til middag, makrell i tomat, rå gulrot som mellommåltid, et eple i traktoren, stekt ørret til middag…… Og så videre. Alle elementer i det vi liker å kalle husmannskost, alle elementer i de norske kostrådene.

Foreløpig kommer man langt med det sunne bondevettet!