Mat og følelser

Et tema man kan skrive bøker og avhandlinger om, og som vi alle burde vite litt om. For hvorfor er det så fristende med den sjokoladen eller en porsjon pommes frites når man er lei seg? Stressa? Glad?

Vi må maaaange år tilbake i tid. Til den tiden mennesket levde av fangst og sanking. Det var ikke hver dag det dukket opp et tre fullt av frukt eller et område med nydelige blåbær. Det var derfor viktig at når dette først skjedde, kunne man spise mye mer enn om man spiste andre, mindre energirike matvarer. Måten vi som art har løst dette på, er ganske finurlig.

Når du spiser matvarer du synes er passe gode, som for eksempel poteter, gulrøtter, grovt brød og fisk, er det et system som kalles det homeostatiske systemet i hjernen, som styrer matinntaket. Det vil si at du føler deg mett når kroppen har fått nok energi. Når du spiser noe med mye fett og sukker derimot, vil det hedoniske systemet i hjernen overta. Dette er følelsesstyrt, og gir oss velbehag og nytelse. I tilfellene der du spiser mye fett og sukker, hemmes altså systemet som sier «stopp» og hjernen svarer deg med velbehag og «spis mer».

Denne følelsen av velbehag et kortvarig, og jo mer du får av den, jo mer ønsker du. Alle regulerer følelser med mat, det er helt naturlig, og sultfølelse er også en følelse. Det er når mat blir den mest brukte og kanskje også eneste måten å regulere følelser på at man snakker om trøstespising. Uansett, sjokoladen eller pommes frites’en gir deg en følelse av velbehag som vil kunne bøte på triste, glade, stressede eller sinte følelser.

Hva er sult og hva er sug? Tommelfingerregel er at suget vil gå over etter en stund – det kan hjelpe å drikke et glass vann, gå en tur eller spise en gulrot. Sulten vil øke på, og da trenger du matvarer som er passe gode. Dette hjelper kroppen din til å si ifra når du er mett og har fått nok energi, og sånn kan man også holde vekten på det nivået den er i dag.

Enda en grunn til å spise sunn og god mat. Det er selvfølgelig plass til både sjokolade og pommes frites fra tid til annen, men prøv å begrense det til situasjoner der du har LYST til å spise det, ikke MÅ ha det på grunn av sug. Hvem blir med på å ta tilbake lørdagsgodtet?

Ha en fin ukeslutt! Hilsen Eli Anne.

Kua mi jeg takker deg

I forrige innlegg snakket jeg om 5 om dagen. Vi har også begrepet «3 om dagen». Alle bør spise tre porsjoner melk eller meieriprodukter hver dag. Én porsjon utgjøres av ett glass melk, en liten yoghurt eller to osteskiver.

(pxhere.com)

Melk er vår viktigste kilde til kalsium. Kalsium er en av de viktigste byggesteinene i skjelettet. Du klarer deg fint uten å spise kalsium i en uke, eller en måned, eller noen år. Men mange av cellene dine trenger kalsium til sin daglige drift. Løsningen kroppen har på dette, er at den henter kalsium fra skjelettet. Og hva skjer da? Jo, du risikerer å bli beinskjør om 20 år. Det vil si at du har lettere for å få beinbrudd. Hørt om eldre som brekker lårhalsen? Det er ofte en konsekvens av beinskjørhet, og kan ødelegge livskvaliteten over kortere eller lengre perioder.

Norge ligger på beinbruddstoppen i verden. Det kan være flere grunner til dette, lavt inntak av kalsium kan være en av dem. Vintervær og lite vitamin D, som følge av lavt inntak og lite sol, er andre årsaker som er lansert. Uten vitamin D klarer ikke tarmen vår å ta opp kalsium, slik at man kan drikke så mye melk man vil, men kalsiumet når aldri skjelettet. Det er derfor viktig at man kombinerer inntaket av melk med vitamin D. Det finner du i tran, trankapsler, fet fisk og melk tilsatt vitamin D. Til sammen bør man spise 10 mikrogram vitamin D per dag.

(kk.no)

Hvilke meieriprodukter er det lurt å velge? Det anbefales hovedsakelig magre varianter av meieriprodukter. Meieriproduktene inneholder det mettede/usunne fettet, men dette kan reduseres betraktelig ved å gjøre gode valg. Seterrømme, kremfløte og creme fraiche inneholder ca. 12 små smørpakker per 3 dl, mens lettrømme, matfløte og lett creme fraiche inneholder ca. 6 små smørpakker per 3 dl. Vil du gå enda magrere til verks, vil kesam og matyoghurt være gode alternativer. Til drikke anbefales lettmelk, ekstra lettmelk eller skummet melk. Husk at melk er energirikt, så ett glass per måltid er passe mengde.

Bildet er hentet fra melk.no, som for øvrig er en veldig god nettside for både melk og ernæring 🙂

En del av befolkningen har problemer med laktose. Noen genetisk betinget, noen av andre grunner. Da kan det være betryggende å vite at laktosefri og laktoseredusert melk, og andre meieriprodukter, inneholder akkurat det samme som originalproduktene, bare at jobben med å fordøye laktose er gjort på forhånd. Vanlig gulost er i praksis laktosefri.

Den norske melka er blant verdens beste – nyt denne for både kropp og sjel! En fin uke ønskes dere alle videre! Hilsen Eli Anne.