Drinks for free

Dette er faktisk nesten sant for kroppens del!

Hver gang du spiser ei brødskive eller et eple, føler du metthet og kroppen «regner» nøye på hvor mye energi det er i maten du spiser. Når det kommer til drikke, viser det seg å være litt annerledes.

For det første føler du lite metthet fra det du drikker. Drikker du for eksempel ett glass juice, er det fibrene som er fjernet fra appelsinen for å lage juicen. Det er fibret som utvider magesekken og gjør oss mette. Ergo føler du mindre metthet ved å drikke ett glass juice, enn om du spiser en appelsin. Videre viser det seg at kroppen ikke registrerer kaloriene helt fullstendig når du drikker dem, det vil si at kaloriene fra drikke kommer med som «gratispassasjerer». Har du ønske om å gå opp i vekt, kan dette være nyttig å drikke kaloririkt. Motsatt, hvis du vil holde vekten eller gå ned i vekt, er det lurt å begrense kaloriene fra drikke.

En god regel er: VANN som tørstedrikk. Kroppen er ganske smart: Når du trenger mer væske, blir du tørst og vann er da det beste å gi kroppen. Det har nesten blitt en trend å løpe rundt med en flaske vann og nippe til hele dagen. Det er ikke nødvendig, faktisk øker det mengden væske som skal filtreres av nyrene, og det kan gi unødvendig belastning på dem. Hodepine og slapphet kan også være tegn på at du mangler væske, og ett glass vann kan være den beste medisinen.

Tidligere har vi skrevet om meieriprodukter og «3 om dagen». Det er plass til ett glass melk eller et glass juice til hvert brødmåltid. Ett glass melk teller som en av disse tre. Ett glass juice teller som en av «5 om dagen», men 5 glass juice er ikke «5 om dagen».

I alle glassene er det 100 kcal. Du får omtrent dobbelt så mye lettmelk som brus per desiliter.

Brus og saft inneholder mye unødvendig sukker, og bør begrenses mest mulig. Dessuten vil alt sukkeret angripe tennene og gir økt fare for hull. Det finnes sukkerfrie alternativer, som ikke bidrar med kalorier. Det er imidlertid sånn at kunstig søtning kan gi økt appetitt og søtsug, slik at man sparer seg selv for å motstå fristelser om man unngår det også.

Oppsummering: Drikk vann når du er tørst, drikk melk eller juice ved siden av brødskivene dine. Unngå drikke med mye sukker i størst mulig grad.

En fin uke til dere alle!

Eli Anne.

Mat og følelser

Et tema man kan skrive bøker og avhandlinger om, og som vi alle burde vite litt om. For hvorfor er det så fristende med den sjokoladen eller en porsjon pommes frites når man er lei seg? Stressa? Glad?

Vi må maaaange år tilbake i tid. Til den tiden mennesket levde av fangst og sanking. Det var ikke hver dag det dukket opp et tre fullt av frukt eller et område med nydelige blåbær. Det var derfor viktig at når dette først skjedde, kunne man spise mye mer enn om man spiste andre, mindre energirike matvarer. Måten vi som art har løst dette på, er ganske finurlig.

Når du spiser matvarer du synes er passe gode, som for eksempel poteter, gulrøtter, grovt brød og fisk, er det et system som kalles det homeostatiske systemet i hjernen, som styrer matinntaket. Det vil si at du føler deg mett når kroppen har fått nok energi. Når du spiser noe med mye fett og sukker derimot, vil det hedoniske systemet i hjernen overta. Dette er følelsesstyrt, og gir oss velbehag og nytelse. I tilfellene der du spiser mye fett og sukker, hemmes altså systemet som sier «stopp» og hjernen svarer deg med velbehag og «spis mer».

Denne følelsen av velbehag et kortvarig, og jo mer du får av den, jo mer ønsker du. Alle regulerer følelser med mat, det er helt naturlig, og sultfølelse er også en følelse. Det er når mat blir den mest brukte og kanskje også eneste måten å regulere følelser på at man snakker om trøstespising. Uansett, sjokoladen eller pommes frites’en gir deg en følelse av velbehag som vil kunne bøte på triste, glade, stressede eller sinte følelser.

Hva er sult og hva er sug? Tommelfingerregel er at suget vil gå over etter en stund – det kan hjelpe å drikke et glass vann, gå en tur eller spise en gulrot. Sulten vil øke på, og da trenger du matvarer som er passe gode. Dette hjelper kroppen din til å si ifra når du er mett og har fått nok energi, og sånn kan man også holde vekten på det nivået den er i dag.

Enda en grunn til å spise sunn og god mat. Det er selvfølgelig plass til både sjokolade og pommes frites fra tid til annen, men prøv å begrense det til situasjoner der du har LYST til å spise det, ikke MÅ ha det på grunn av sug. Hvem blir med på å ta tilbake lørdagsgodtet?

Ha en fin ukeslutt! Hilsen Eli Anne.

Kua mi jeg takker deg

I forrige innlegg snakket jeg om 5 om dagen. Vi har også begrepet «3 om dagen». Alle bør spise tre porsjoner melk eller meieriprodukter hver dag. Én porsjon utgjøres av ett glass melk, en liten yoghurt eller to osteskiver.

(pxhere.com)

Melk er vår viktigste kilde til kalsium. Kalsium er en av de viktigste byggesteinene i skjelettet. Du klarer deg fint uten å spise kalsium i en uke, eller en måned, eller noen år. Men mange av cellene dine trenger kalsium til sin daglige drift. Løsningen kroppen har på dette, er at den henter kalsium fra skjelettet. Og hva skjer da? Jo, du risikerer å bli beinskjør om 20 år. Det vil si at du har lettere for å få beinbrudd. Hørt om eldre som brekker lårhalsen? Det er ofte en konsekvens av beinskjørhet, og kan ødelegge livskvaliteten over kortere eller lengre perioder.

Norge ligger på beinbruddstoppen i verden. Det kan være flere grunner til dette, lavt inntak av kalsium kan være en av dem. Vintervær og lite vitamin D, som følge av lavt inntak og lite sol, er andre årsaker som er lansert. Uten vitamin D klarer ikke tarmen vår å ta opp kalsium, slik at man kan drikke så mye melk man vil, men kalsiumet når aldri skjelettet. Det er derfor viktig at man kombinerer inntaket av melk med vitamin D. Det finner du i tran, trankapsler, fet fisk og melk tilsatt vitamin D. Til sammen bør man spise 10 mikrogram vitamin D per dag.

(kk.no)

Hvilke meieriprodukter er det lurt å velge? Det anbefales hovedsakelig magre varianter av meieriprodukter. Meieriproduktene inneholder det mettede/usunne fettet, men dette kan reduseres betraktelig ved å gjøre gode valg. Seterrømme, kremfløte og creme fraiche inneholder ca. 12 små smørpakker per 3 dl, mens lettrømme, matfløte og lett creme fraiche inneholder ca. 6 små smørpakker per 3 dl. Vil du gå enda magrere til verks, vil kesam og matyoghurt være gode alternativer. Til drikke anbefales lettmelk, ekstra lettmelk eller skummet melk. Husk at melk er energirikt, så ett glass per måltid er passe mengde.

Bildet er hentet fra melk.no, som for øvrig er en veldig god nettside for både melk og ernæring 🙂

En del av befolkningen har problemer med laktose. Noen genetisk betinget, noen av andre grunner. Da kan det være betryggende å vite at laktosefri og laktoseredusert melk, og andre meieriprodukter, inneholder akkurat det samme som originalproduktene, bare at jobben med å fordøye laktose er gjort på forhånd. Vanlig gulost er i praksis laktosefri.

Den norske melka er blant verdens beste – nyt denne for både kropp og sjel! En fin uke ønskes dere alle videre! Hilsen Eli Anne.

5 om dagen

Noen som har hørt om 5 om dagen?

Tipper det! Men er det egentlig mulig å spise 5 porsjoner med frukt og grønnsaker hver dag? Det er ikke så vanskelig som det høres ut, men det krever at du tenker på det gjennom dagen. Om du venter til middag før du begynner, vil kvelden bestå av å dytte frukt/grønnsaker, og det går jo ikke i lengden.

1 porsjon = 1 frukt eller grønnsak, eller 1 håndfull. Det vil si at et lite barn og en voksen mann bør spise 5 om dagen begge to, men porsjonene kan variere med håndstørrelse.

Frukt og grønnsaker inneholder vitaminer og mineraler kroppen trenger, fiber som holder oss mette over tid, fruktsukker som gir en behagelig søtsmak, og lite energi. Det vil si at man kan spise tilnærmet ubegrenset uten at man må tenkte på kalorier eller vekt.

Mange spør om det ikke er mye sukker (fruktsukker) i frukt. Og ja, det er litt, men det spørs jo hva som er alternativet:

100 gram melkesjokolade inneholder like mye energi (kalorier) som frukten til høyre (kostverktoyet.no)
100 gram potetgull versus grønnsaker med dipp (kostverktoyet.no)

Nesten uansett hvilken kostholdsekspert du spør, vil denne svare at det er lurt å spise mer frukt og grønt – det er vi liksom alle enige om. Studier viser også et entydig svar: Frukt og grønt beskytter mot de fleste livsstilssykdommene som diabetes, hjerte- og karsykdom, kreft, fedme og metabolsk syndrom.

Det er ingen grunn til å gjøre det så veldig avansert: Litt blåbær på havregrynene, en gulrot ved siden av matpakka, et eple som mellommåltid eller en banan på knekkebrødet gjør susen!

En grov brødskive med banan, tomater, sukkererter og mager melk (kostverktoyet.no)

Ikke vant til noe særlig frukt og grønt? Prøv å øke litt – spiser du 2 porsjoner per dag nå, kan du kanskje øke til 3 porsjoner per dag?

Lykke til!

Kjøtt

Helsedirektoratet anbefaler at man begrenser inntaket av rødt kjøtt til 500 gram i uken. Mer realistisk enn 14 gram per dag, sett fra et norsk perspektiv. I dag spiser hver nordmann i gjennomsnitt 509 gram kjøtt/uke, kvinner noe mindre. Den viktigste årsaken til anbefalingen på 500 g/uke er at et inntak over dette har gitt en økt forekomst av tykktarmskreft i store studier.

Kjøtt fra storfe, svin, sau og geit regnes som rødt kjøtt. Det samme gjør viltkjøtt, men her finnes det få studier som kan bekrefte at viltkjøtt har samme påvirkning på tarmkreft. Det er forskjell på hvilken type kjøtt du velger, og da tenker jeg i utgangspunktet ikke på hvilket dyr kjøttet kommer fra:

Den store forskjellen ligger i om du velger rent kjøtt eller bearbeide kjøttprodukter. Bearbeide kjøttprodukter er for eksempel pølser, medisterkaker, kjøttkaker, salami og kjøttdeig. Disse produktene er blandet med rent fett, og øker risikoen for kreft, hjerte-karsykdom og overvekt i mye større grad enn rent kjøtt. Hvis man holder kjøttdeig i den ene hånden og karbonadedeig i den andre hånden, kan man se at kjøttdeigen er mer hvit. Det er fettet som er hvitt og er med på å bidra til de uheldige effektene.

Det rene kjøttet gir god metthetsfølelse, smaker godt og passer fint inn som ¼ av middagstallerkenen noen dager i uken.

Praktiske tips:

  • Velg karbonadedeig framfor kjøttdeig
  • Velg magre kjøttpålegg som kokt skinke, Go’ og mager salami og spekeskinke
  • Skjær bort fettranden på koteletten etter steking
  • Velg filEter og steiker når du skal ha en bedre middag
  • Lag karbonader og kjøttkaker med mindre fett og mer spennende krydder

Og fortsatt: Velg norsk kjøtt! Litt politiske må vi være, vi som er gardsfruer 🙂

EAT – spis godt i helgen!

De fleste har fått med seg rapporten som er laget i samarbeid med Gunhild Stordalen, som skal redde både verdens helse og klima. Du kan lese mer her: https://eatforum.org/

De største reaksjonene har kommet på kjøttanbefalingen i rapporten: 14 gram kjøtt per dag. Det tilsvarer omtrent mengden man finner i en skive kokt skinke, eller to kjøttkaker i uken. Er det realistisk og bærekraftig?

For å redusere inntaket til 14 gram kjøtt per dag, må vi finne en annen proteinkilde enn kjøtt for å ha et fullverdig kosthold. I tillegg til i kjøtt, finner vi protein i fisk, melk, egg, bønner, linser, soya, nøtter og noen andre matvarer. Dette er matvarer som metter og som tradisjonelt har vært en viktig del av tallerkenen i norsk kosthold. Ved et for lavt inntak av protein, vil kroppen tære på proteinlageret sitt: Musklene våre.

Det stemmer nok at de fleste av oss kunne redusert kjøttforbruket noe, økt forbruket av egg, melk og fisk, samt spist mer frukt og grønnsaker. Jeg mener imidlertid at det er to viktige aspekter som mangler:

  1. De norske forholdene kan ikke sammenliknes med resten av verden – en stor andel av de dyrkede områdene i Norge er gress. Mennesker kan ikke utnytte gress som energikilde – vi trenger dyr til å omdanne energien til noe vi kan ha nytte av.
  2. For at en slik rapport eller anbefaling skal ha en praktisk verdi, må folk være villige til å følge rådene. Slik den er i dag, er den for radikal for den største andelen nordmenn, og den vil havne i skuffen som et godt, men for radikalt, forsøk på å endre det norske kostholdet.

Det viktigste rådet må være å spise norsk kjøtt, laget på norske ressurser. Da er maten laget lokalt, med sunne dyr og lite antibiotika. Den fraktes mye kortere enn om biffen kommer fra Tyskland eller paranøttene fra Sør-Amerika, og den klimagevinsten mener jeg at også må telles!

Husmannskost

I dagens samfunn er det mye som skal være fancy og gjennomtenkt. Vi skal prøve nye matvarer, spise eksotisk, spise variert og ikke minst sunt. Men HVA er sunt, sånn egentlig?

Sunt bondevett, sunt matvett, eller bare rett og slett norsk husmannskost. Holder det?

Vi skal se litt nærmere på de norske kostrådene i ukene framover. Norske helsemyndigheter har etablerte kostråd for å «fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer». Kostrådene bygger på all offentlig forskning vi har i verden per i dag, og kan altså sies å stå på et sterkere grunnlag enn enkeltstudier, som media ofte liker å skrive om.

Kostråd nummer 1: Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. Hørt det før? Fra mor eller bestemor kanskje?

Brødskiver med banan, syltetøy med lite sukker, havregrøt med blåbær, poteter og gulrøtter til middag, makrell i tomat, rå gulrot som mellommåltid, et eple i traktoren, stekt ørret til middag…… Og så videre. Alle elementer i det vi liker å kalle husmannskost, alle elementer i de norske kostrådene.

Foreløpig kommer man langt med det sunne bondevettet!